Kaia på Vinkenes




Asmund Amundsen var poståpner på Vinkenes. Poststedet var 8070 Vinknes. Han hadde også ekspedisjonen av Saltens dampskipsselskaps rutebåter. Fredagskveld i 12 – tida kom lokalbåten fra Bodø, den hadde vært innom hvert eneste ”tjyvholl” mellom Bodø og Vinkens på turen. Var fast takst at ”alle” gikk på kaien når båten kom. Asmund hadde kanskje en dram, praten gikk og det var ei eiga stemning inne i kaiskuret når han hadde fyrt i båtovnen som stod i hjørnet.

Kaia ble satt opp 1954 med støtte fra kommune og fylkeskommune + det Asmund sjøl hadde å sette inn. Kaia ble tegna av Roald Vinkenes, og han holdt også tomta. Kaia på Vinkenes var høy og det ble mye klatring for folk som skulle på land på fjære sjø. Særlig fra bygderuta ”Helle” kunne det bli bratt opp.

I 1983 ble det bygd ny kai. Den gamle var ikke vedlikeholdt på mange år, og var farlig både å gå på og for båter som skulle bruke den. Den ble revet på dugnad sommeren 1983. På høsten kom kaibyggeren Birger strand og sønnen hans, Birger, fra Bodø med skøyta ”Vågøybuen” og bygde den nye kaia. Denne nye kaia ble flyttet 50 – 60 M lenger inn langs fjæra mot Purkvika. Det ble gitt tilskudd fra Steigen kommune og Nordland fylke. Dette tilskuddet var nok til materialer til kaihodet, landgangen inn til fjæra og å betale kaibyggeren.

Den ble bygget mindre og lavere enn den gamle siden bygderuta var mindre enn lokalbåtene som gikk før.



På befaring i 1984 sa ordføreren at det kunne tas stein i fjæra til steinfyllinga som var planlagt mellom landgangen og veien. Det var litt verre enn som så, siden fjæra på Vinkenes beståav et tynt lag med stein oppåleire som det ikke gikk å kjøre på. Fjæresteinen var også vanskelig å mure slik at den kunne stå mot sjøen. En del av landgangen ble bygd med fjærestein, men denne steinfyllinga ble ikke ferdig før i 1992. Da kom det en Brøyt X2b på land. Med denne og noen dynamittsalver for å bryte ut stein som kunne mures og stå mot sjøen ble fyllinga gjort ferdig. Den største steinblokka som ligger på hjørnet mot den verste sjøen, var det ikke mulig å løfte med Brøyt’n. Den ble lurt på plass med kjettingslings, spett og all den krafta gravemaskinen kunne gi.


Snøskyveren som står til høyre, ble laget av Georg Jakobsen en gang på -70 tallet, og er det eneste som er igjen fra den gamle kaien. I tillegg til parafinlanternene som Per Jakobsen tok vare på. De er i dag sannsynligvis i Einan.