Tur til Oppdal og tilbake mars -09

Med en godt skodd sykkel stående blir det litt mer kribling enn godt er når vårsola blinka i bakkene. Det ble til at ørkendyret ble sala for dagstur en søndag tidlig i mars sånn ca når presten gikk på stolen.




Tre lag ull under kjørejakka og to på føttene. Beina fikk stilongs og treningsbukse før kjørebuksa med fòr ble dratt over. Ekstra vindbukse havna i toppboksen og kameraet i tankbaggen Tenkte jeg skulle kjøre til Koppang over Hjerkin og Atna og spise middag. Elgkarbonadene på Tiur’n kro smaker ekstra godt etter noen timer på sykkelen. Bare finværet nedover E6. Og må vel bare innrømme først som sist at sertifikatet levde farlig nesten hele turen. Vel hjemme sa iallfall kjørecomputeren at gjennomsnittshastigheta på dagens tredve mil var 70 km/t. At den ikke var høyere kommer vel helst av at knastedekk med pigg på tørr asfalt er en kombinasjon som kan føre til at man føler man kjører på en knivsegg. Og det kan være litt ubehagelig i noen situasjoner Merka allerede på sletta forbi Melhus at det var vind, mye vind. Ørkendyret er jo høy og har mye vindfang, så han er vàr for vind. Og opp gjennom dalen var det noen kastevinder som gjorde at smilet ble litt stramt enkelte ganger.

Opp Soknedalen var det tørt og fint. Ofte er det der det er glatt når man kjører tidlig på våren, men det var fine forhold der også. Både sykkelen og jeg koste oss i svingene oppover der. Merker at jeg tør å legge sykkelen mer ned, også i lave hastigheter. Var et sted jeg så en som påsto at R12GS’n hadde større nedbrekksvinkel enn en R-sykkel. Mulig det. Får jeg potteskrap på ørkendyret er det verksted neste, hvis jeg slipper så billig unna. Uansett er jeg blitt sikrere på sykkelen og lar ham kjøre mer som han selv vil. Han ”faller” inn i svingen og retter seg pent opp ut av svingen før han faller inn i neste. Bare herlig, og smilet var på plass hele veien. Til jeg kom på flata etter Oppdal sentrum. Der kom det ei vindkule og ville legge sykkelen flat i snøfonna. Måtte legge sykkelen på vinden, og håpe jeg kom i le før vi begge fikk et enda mer ublidt møte med Moder Natur. Fortsatte sånn et stykke, men fant ut at dette ville jeg ikke. Hadde nok klart å komme fram på ren trass, men det var ikke verdt det. Snudde litt lenger opp der, og kjørte ned til Cafe Ludvik på Oppdal. Rart, men elgkarbonadene var akkurat like gode der som på Koppang




På turen tilbake til Oppdal fant jeg ut at jeg foretrekker vind fra venstre. Lettere å legge sykkelen på vinden da, enn når den kommer fra høyre. Finner ikke noen logisk forklaring på fenomenet, men finner bare at vind fra høyre er no større herk enn vind fra venstre. Som om ikke sterk vind fra sida skulle være herk nok  På vei nedover fant jeg ut at vinden hadde økt betraktelig.




Glad jeg snudde, hadde blitt et strev å kjøre opp Drivdalen til Hjerkin, og derfra ned til Folldal.

Og om jeg hadde kjørt over Kvikneskogen hadde det blitt samme nøda. Var vind så det holdt oppe i høyden.

Så selv om Kvikneskogen er tre hundre meter lavere enn Hjerkinn, er det værhardt nok den veien også.

Men siden det var tidlig på dagen og god vei. Kjørte jeg ned Meldalen fra Berkåk til Orkanger i stedet for å kjøre rakaste veien, E6.

Et par mil lenger kanskje, men absolutt verdt omveien når man har tid. Tenkte litt på å kjøre ned fra Ulsberg til Meldal, men fant at den veien sikkert var isete og glatt, og at jeg ikke hadde lyst på det sammen med vinden som kom dansende ned lia.

En ting jeg lurer på er hvorfor veivesenet ikke bygde veien fra Ulsberg til Berkåk for 80 km/t, når de først herja nedover der. 70-sone og uoversiktlig har det jo vært i all den dag. Og nå som de har holdt på og bygd om krysset på Ulsberg og rota bare verre nerdi lia mot Berkåk og retta ut noen svinger, kunne de da i Herrens navn ha ordna sånn at veien tåler at buristene kan holde 80. Men, nei da, helt greit at tungtransporten ligger og lager køer og erter opp folk til forbikjøringer som kvalifiserer for brudd på det meste i veitrafikkloven. + at UP kan håve inn noen kroner mer til statskassa.

Fra Orkanger ble det nyveien og alle tunnelene på E39. Vindfullt nok mellom tunnelene, men buristene fikk pent legge seg bak likevel.

Snøfokket på Oppdal ga litt ekstraarbeid når jeg kom ned. Fram med vaskebøtta og tua. Et eller annet nek har tatt slangekoblinga fra vannkrana vi har i gården så det nytta lite å lete opp vannslangen 

Måtte nok pent ta tua og få gravd av all dritten som følger med kjøring på vårparten.

Tror jeg vasker sykkelen dobbelt så mye på våren som på høsten.

Alt smeltevannet legger seg ekstra tykt over alt, 

og sykkelen ser enda verre ut etter en tur på vårparten i snøsmeltinga, enn etter en tur i regnvær senere på sesongen.